For ett år siden våknet jeg opp en mandags morgen i Bidenkapsgate i Oslo. Men i stedet for å gå på jobb, tok jeg frem gitaren og spilte Summertime. Og siden den gang har jeg heller ikke vært på jobb. Og da lurer du kanskje på: Hva har jeg gjort? Det lurer jeg også på. På tide med et blogginnlegg.
Jeg har skrevet en liten dagbok for meg selv, der jeg blant annet noterer hvor jeg bor. Av det har jeg lært at jeg har bodd på 55 forskjellige plasser i verden det siste året. I senger, sofaer og på gulv. Og jeg er umåtelig takknemlig! For en gjestfrihet! Folk jeg kjenner og folk jeg akkurat har blitt kjent med har tatt meg med i deres liv. I løpet av året har jeg, uten leilighet, hatt iallefall fire steder som utvedtydig har blitt kalt “rommet mitt” selv når jeg ikke er der.
Fordelingen av liggeunderlag fordeler seg for øvrig sånn:
- 216 netter på seng,
- 58 netter på gulv,
- 30 netter på sofa,
- 26 netter på sovesal/hostell,
- 15 netter på hotell,
- 2 netter på internett-kafé og
- 1 natt på capsule hotel
Overraskende mange gulv, egentlig. Det har selvfølgelig vært en madrass med i bildet også. De to siste radene er også litt interessante. Internett-kafé (eller manga-kafé) er litt anderledes enn de som finnes i Norge. Du får et lite avlukke for deg selv, og det er ganske billig å “bruke internett” i ni timer i strekk om natten. De innrømmer ikke at det er til soving, men det er helt åpenbart.
Capsule hotel er en fantastisk oppfinnelse hvor man sover i en slags tube. Det er mye mindre klaustrofobisk enn det i utgangspunktet høres ut. Prisen er også overraskende høy, da det brukes mest av japanske forretningsmenn som har mistet siste tog. Det er likevel verdt det for å tasse rundt i pysjen sammen med disse folkene. Og som om ikke det er nok har de satt av en etasje til bading (i alle slags temperaturer) og badstu.
Veldig mange har spurt meg “Jeg hører du har reist jorden rundt! Hvor har du vært?”. Og svaret er at jeg har ikke vært så utrolig mange steder. Iallefall om du sammenligner med noen som reiser i et år i strekk. Planen har vært å ta det rolig nok til å få et godt inntrykk av stedene jeg besøker. I løpet av året har jeg vært i 8 forskjellige land:
- Jeg har vært mest i Norge, der jeg har blant annet har prøvd meg en god del på gårdslivet og i onkelrollen. Jeg elsker begge deler.
- I Japan fikk jeg ikke bare verdens beste sushi og rareste snop, men fikk også merke den ekstreme gjestfriheten til japanere: Her får man gave for å ha vært på besøk!
- Jeg har forsynt meg grovt fra det franske kjøkkenet. Spesifikt kjøkkenet til mine fantastiske venner.
- Det ble klatring på usannsynlige steder i Spania.
- Tre dager i strekk gikk jeg på Science Museum i England. Jeg tror jeg kom igjennom mesteparten.
- I Italia ble jeg og min reisevenn invitert hjem til totalt fremmede og servert den mest fantastiske lammesteiken og vinen. Alt produsert i nabolaget. Vi fikk bo der så lenge vi ville. De hadde nok av både husrom og hjerterom.
- Maten i Korea har fått meg til å svette godt, og det er chilli i alle de 10 smårettene du får på en vanlig lunsj.
- I Tyskland var jeg bare lenge nok til å skjønne at Berlin er en by man må tilbake til.
Da jeg satt ut på reisen min, sa en venn av meg—som har mye mer erfaring i dette å ta fri—at det er lettere enn man tror å gjøre ingenting. Jeg forsikret han om at jeg ikke skulle gå i den fellen. Og det har jeg heller ikke. Men nå har jeg forstått hva han mente. Programmering, for eksempel, er noe jeg har gjort masse av i år. I Opera gjorde jeg noe som kom millioner av folk til gode (om enn bare litt), mens det jeg har gjort i år stort sett bare har kommet meg og kanskje noen få andre til gode. Jeg har lært meg Lua, OCaml, GLSL, mye mer Javascript, men jeg har ikke gitt tilbake til verden i så stor grad. Mål for de kommende 365 blir å gjøre mer av det. Hvem vet; kanskje til og med i en ærlig jobb!
Og til slutt. Hvor mye kostet det egentlig? I mitt tilfelle havnet prisen på 165 000 kroner, altså i underkant av 14 000 per måned. Utvilsomt verdt det.
Se også en brøkdel av 365 dager i bilder.
